Fotoutfordring

Fotoutfordring.

Deilige fridag. Mens andre nyter ferier gjør jeg meg mentalt klar for nok en jobbehelg. Jeg er full av kattehår, koffein og sjokade. Katten ligger inntil meg og mjauer hissig hver gang jeg beveger en muskel. Leiligheten er så godt som støvfri og min nye juli-spilleliste holder liv i rommet. Jeg hadde store planer om å dra til sentrum, men klarer ikke lette rumpa og ut av pysjen. Klokka er mye, men ikke helt nok.

Etter en lang skrive- og fotopause gjør jeg et forsøk på å krabbe meg tilbake.

Da passer det fint at Caroline har delt en fotoutfordring.

Og så nå som den nye telefonen er i hus og den tilfeldigvis innehar markedets beste kamera.

  1. Selvportrett.
  2. Morgen.
  3. Bevegelse.
  4. Ufokusert.
  5. Svart og hvitt.
  6. Lite lys.
  7. Åpent.
  8. Hverdagsliv.
  9. Støy.
  10. Kjærlighet.
  11. Sårbarhet.
  12. Farger.
  13. Glede.
  14. Kontrast.
  15. Hobby.

Jeg hopper på nummer én her og nå og grøsser over selvtilliten fremfor kameraet. Fotoutfordring er en fin måte å sparke meg selv bak og ta opp kamera. Jeg har takket nei til et fotografifag kommende semester, men planlegger å slenge meg på til våren hvis jeg greier å spare meg opp nok cash. Jæskla dyrt å være systematisk kreativ, dere.

Siden den nye telefonen har dobbelt så mye lagringsplass som den gamle, har jeg gått bananas i fotoapps-verden. Blant annet har PicsArt noen kule effekter jeg har lekt meg med. Juks og fanteri, men det er gøy å teste litt.

Fotoutfordring

Nattlandsfjellet

Med vinden i håret

 

Etter en litt for lang jobbehelg, som for øvrig ikke er over enda, endte jeg i ettermiddag opp med fjellsko, lue og hansker, kamera på ryggen og turmotivasjonen i anmarsj.

Fjellsko

Det er så vanvittig deilig å etter langt og lenge få beveget seg fritt i skog og natur.. Frisk luft er som en støvsuger; rengjør kriker og kroker for støv og skitt. Frisk luft rengjør hodet, suger opp støvet og sørger for at det holder seg rent en stund.

Nattlandsfjellet

Med røde kinn og høy puls ser jeg utsikten på toppen. Jeg lar meg imponere gang på gang. Forelske meg i friheten og bevegelsen. Jeg får lyst til å sette meg ned og inhalere utsikten. Kulden stopper meg. Ørene er kalde, kuldesnuen renner. Jeg hører buskene bevege seg og jeg blir redd. Det er idioti å lytte til krimbok når man er ute på tur alene i mørket, kun iført en halvdårlig hodelykt som våpen. Heldigvis var det bare fantasien som spilte meg et puss. Jeg var, så langt jeg vet, mutters alene. Alene med lydene, naturen, utsikten og den friske luften. Lungene jublet av takknemlighet. Ryggen har tilgitt meg jobbehelgen. Føttene sirkulerer mer blod enn de har gjort på lenge. Jeg er varm om beina, varm om hjertet og varm i kinnene. Hodet har fått sin lenge etterlengtede støvtørk. Det samme har fjellskoene. Endelig er det vinter og endelig kan jeg bevege meg fritt ute.

Takk for turen. La oss gjøre det snart igjen.