Voksen

Growing up is such a barbarous business, full of inconvenience… and pimples

Ett år senere sitter jeg med verdens største poser under øynene, altfor mye koffein i kroppen, en godt utvidet blære og dårlig nattesøvn. Identitetskrisen tok meg allerede første skoledag, men har siden tatt overhånd og løper etter meg hver eneste dag. Hvorfor var det ingen som kom med en skriftlig advarsel da jeg for 4(!) år siden begynte på sykepleierskolen, om at de første årene som nyutdannet kom til å sette hele livet mitt på hode?

For noen uker siden gav jeg opp, krøp til korset og fant meg noe nytt. Jeg leverte oppsigelse og er herved arbeidsløs og rotløs. Det var dette jeg ønsket. Friheten. Energi til å leve litt. Være ung og dum littegranne til. Slippe alt ansvaret, bare litt lenger. Jeg hater å bli voksen, får panikk av at jeg nærmer meg 25, selv om det fremdeles er godt over et år igjen.

Men så angrer jeg.

Hvorfor i all verden sa jeg opp en fast fulltidsstilling i disse elendige arbeidstider? Plutselig skal jeg studere igjen, et fag jeg ikke aner hva er og hvorfor jeg tar, bare for å gjøre noe annet enn sykepleie. Og jeg som så smått hadde begynt å venne meg til tittelen. Jeg står midt mellom barken og veden. Voksen og drittunge på samme tid- uten å klare å velge side. Jeg vil ikke rotfeste meg, men vil ikke miste fotfestet. Balansen føles hårfin. Jeg aner ikke hva jeg vil.

Veien blir til mens man går sier de, men jeg går ikke, jeg står stille og prøver å få øye på et sted å sette foten. Om så bare den ene.

«Innerst inne i alle voksne mennesker sitter et lite barn som skal begynne på skolen i august.» Janneken Øverland
Pin It
  • disqus_IfEsgF7U6r

    Kjenner meg igjen… Sluttet med doktorgradsstudiet, valgte å ikke fortsette da jeg etter et par år innså at dette overhodet ikke var det jeg ønsket å drive med. Ikke var jeg noe spesielt god på det heller, og ville ikke fortsette å torturere meg da det ikke var noen konkrete «mål» jeg ønsket å nå. Nå nyter jeg sommeren litt før jeg skal starte å søke på jobb… Det er skummelt og føler meg litt redd, det går i berg og dalbaner her – noen ganger føler jeg meg glad og energisk, og tenker at jeg har hele verden foran meg, mens andre dager er jeg bare sliten og vil ikke gjøre noen ting. Det er tøft.

    • Åh, ja, det er akkurat sånn det føles. Jeg håper du finner ut av det. Det er en hard periode, men det ordner seg vel alltids til slutt. Krysser fingrene for deg og håper du finner en jobb du stortrives med!

  • noctem.nu

    Kjenne meg veldig igjen. Nå har eg hverken sagt opp ein jobb eller studert no innmari te å få meg ein jobb heller, men det å ikje vita ka ein vil det vett eg alt om. I ein alder av 35 ane eg fremdeles ikje ka eg vil bli. Og det må da vær greit? Det komme nok te slutt og kanskje det aldri komme. Så lenge ein klare å vær litt lykkelig på veien så tror eg alt ordne seg <3

    // Tusen tusen takk <3 <3 <3

    • Litt godt å høre at det ikke er bare meg som ikke finner ut av fremtiden. Det er kanskje for lett å tenke at det er et yrke man er ment til å gjennomføre. Livet er ikke så simpelt dessverre og heldigvis:)

  • Noen ganger finner man ut at man ikke passer til noe… Jeg vet ennå ikke om jeg passer til å være barnevernpedagog, enda jeg har studert det i nesten 5 år.

    • Ja, man gjør det. Jeg vet ikke om det er det at jeg ikke passer, om det bare er jeg som er for pinglete. Håper barenevernpedagogyrket behandler deg godt!

  • noctem.nu

    // Tusen tusen takk for så fine ord. Eg sette så stor pris på det. Hjerta mitt varme. TAKK <3

  • DER er du jo! Du har vært savnet.

    Det er godt å ikke bare jobbe hele tiden, må jo studere litt, leve litt, jobbe litt, leve litt mer, kjøpe øl fremfor mat, være ung til man dauer, ja, reise litt, man finner alltids en jobb, kanskje ikke drømmejobben, men en jobb. Det tar bare litt tid, for meg tok det 5 år før jeg fikk meg fast stilling haha, men så hoppet jeg fra sted til sted. CVen min ser ut som et hav med øyer. Vet jaggu ikke hva jeg vil sjæl, selv om jeg studerer for å bli helsefagarbeider, så veit jeg nå at det er ikke helt det jeg vil bli, men det er en sikkerhet.

    • Her er jeg! Litt avkobla for tiden, men utrolig hyggelig å vite at man er savnet <3
      Øl fremfor mat! Leve! Reise! Takk,takk,takk! Dette var en deilig kommentar å lese. Jeg må lære meg å drite i "tenk hvis"-tankene.
      Håper du vil trives i helsefagarbeideryrket, dere gjør en vanvittig viktig jobb! Lykke til!

  • Jeg har også sagt opp fulltidsjobb for å studere. Nå er jeg ferdig studert – og fikk en jobb jeg stortrives med. Så det kan gå veldig fint altså!! Lykke til som student igjen 🙂

    • Takk! Det var en oppmuntring 🙂 Håper det er verdt det- så himla mye studielån!!